Aslaug og Anette plukket med opp på hotellet lørdag morgen, og vi dro til Gjevilvasshytta. Vi hadde planlagt å gå i fjellet resten av helga.

Fantastisk fint å komme inn hit. Okla til venstre.

Vi sjekket inn på hytta før vi dro til fjells.

Målet var Speilsalen. Vi hadde hørt at den var åpen nå.

Her er vi oppe på "aksla" og kan se Blåhø.

Fjellmaiblom'en pynter opp langs vår vei i fjellet.

Ved Blåhøtjønn nådde vi igjen et stort lag som var guidet. De skulle også til Speilsalen.

Vi tok også en pause her.

Det var mye folk i fjellet denne dagen. Her traff vi på "juniorlandslaget" fra Os.

Her har vi gjort unna den verste stigninga opp til Speilsalen og kan nyte utsikten.

Så er vi oppe ved breen. Den var sprukket og uberegnelig.

Her er vi inne i åpningen av selve Speilsalen.

Anne og Aslaug syns også dette var spektakulært.

Matpause

Jeg hadde et håp om å få damene meed meg opp til Blåhø, men når tåka kom ble jeg virkelig skeptisk til om de ville. Men tåke kom og gikk, og faktisk fikk jeg lokket de med. Her er vi på vei opp fra baksida.

Isoleie er en veldig karakteristisk fjellblomst.

Men det var god luft, og turen opp ble ikke så verst.

Så er vi på toppen. 1671 meter over havet - Trollheimens høyeste topp.

Det var ikke så mye å se herfra. Surt ble det også da regnet kom.  Dessverre har dogg og dråper på linsa satt sitt preg på bildet.

Til tross for at det meste var vått, måtte vi jo skrive i boka.

Det kom en skikkelig skur, så vi ble våte. Men etter en stund  lysnet det igjen. Damene var ved godt mot.

Det var ikke bare vi som ble bløt. Se på denne Rosenroten.

Ned mot Gjevilvasskamvatna kom jeg over dette. Fant det ikke i floraen min. Noen som vet hva det er?

Så er vi nede fra Blåhø og på hjemtur.

Damene forserer elv.

Det ble en lang tur,  8 - 9 timer, så vi måtte kose oss med noen raster. Dette er det siste. Da er det ost, druer og rødvin. Sånn skal det være ja.

Men så er det å traske siste biten til hytta.

Der rakk vi akkurat en rask dusj før vi fikk servert middagen. Vi fikk servert fantastisk god reinsdyrgryte.

Vi hadde spist mye blåbær på turen også, men denne varianten var ny ... men veldig god.

Så var det kveldskos i peisestua og planlegging av morgendagens løype.

Et slag kort hører med.

Skikkelig trivelig og en kjenner at livet er godt å leve.

Og mørket og stillheten senket seg over Gjevilvatnet.

God natt ...

fil: jostein/ja20060810.html