20100308 Sylene 2010
Palmehelga var avsatt til fjelltur i Sylene. Anette var sporty og ble med. Her er vi på stasjonen.
Vi tok toget til Storlien. Her traff vi Vebjørn. Har tar toget til Åre rett som det er.
Så har vi gått av toget og leter etter en plass vi kan komme av veien og sette på oss skiene.
Det fant vi ganske fort, og vi gikk forbi Storvallen og kom inn på løypa til Blåhammarstugan.
Her er vi på toppen av Rundvalen 808 moh.
Her er vi kommet til elva Enan og da vet vi at det er bare oppover til Blåhammarstugan, så da fester vi på fellene først som sist.
Da er det i allefall ikke bakglatt.
Viktig å få i seg godt med drikke.
Så tar vi avsted opp bakkene
Været var ikke så aller verst denne dagen, selv om vi møtte en svensk gjeng som hadde snudd pga for mye vind (i høyden).
Værskydd Grasliden
Da skal en skrive i boken
Det ble mer vind og skiføret ble veldig vanskelig.
Blåhammaren ligger på 1083 meter - på et ganske forblåst sted.
Men jammen er det fint her.
Godt å komme inn
Så er det middag og det er en opplevelse på Blåhammarstugan.
Her er det mye godt og forsyne seg av.
Her ble vi kjent med Boe, Tina, Amesei og Michael. Trivelige folk fra Stockholm og Sundvall.
Doregler er viktig
Frokost = havregrøt ++
Her traff vi Bengt og Carin. Herlig humør selv tidlig på morgenen.
Men vi skal videre. Været ser ut til å bedre seg.
Blåhammarstugan - Sylstasjonen er en flott etappe. Følg med !!
Det er 19 fantastiske kilometer - iallefall når det er finvær.
Boe og Tina
Så forsvinner Blåhammarstugan i bakgrunnen.
Og både solen og Sylmassivet kommer til syne.
Dette ser ut til å bli en fin dag.
Pause midtveis - Enkalen værsskur.
Grovbrød med ost...
... og elgmorr er menyen. Helt optimalt.
Litt av en utsikt.
Her møter vi folk som går "Trianglet".
En av de var en habil fotograf...
Vi også la klister under skia, og gikk videre. Fantastisk flott.
Temperaturen steg, det var vindstille og solen skinte fra blå himmel. Mer enn nok med halsetrøye. Snakker om å ha det på G.
15-16 grader (i skyggen)
Enkelte plasser var det ikke så veldig mye snø, men mer enn nok til å gå på ski.
Best å ta frem litt solkrem
Sylene kommer stadig nærmere
Noen kilometer før Sylstasjonen
Vi tok en laaaang pause ved siste værskydd.
Tina og Boe
Joda.... en skal kose seg når en er på tur.
Stadig grupper med glade skiturister som passerte på vei til Sylstasjonen.
Vi hadde ikke råd til å gå helt frem, så vi ble sittende her ganske lenge. Men det er bare 2 km igjen herfra da.
Bente fra Malvik smør ski. Ser da jammen ut som hun har draget på dette.
F.v. Bente fra Malvik, "kostholdsdama fra Tine" og "sjefen fra redd barna" var trivelige damer.
Så etterhvert når solen begynner å sige ned bestemmer vi oss for å luske mot Sylstasjonen.
Snakk om en fantastisk tur.
Boe er godt fornøyd
Anette og Tina - Tina trener på Nortugstilen - på feller!
Fremme dag 2.
Anette sjekker kartet
På Sylstasjonen må en lage maten selv. Det var vi godt forberedt på.
Boe og Tina
Nam, nam...
Livet er ikke det værste man har... God mat og fri flyt av endorfiner gir en god følelse.
Frokost dag 3 - denne trioen mener de skal ta det rolig i dag...
Men Anette kaster innpå tømmerhogger-mat...
Vi har tenkt oss til Helags i ... nja ikke akkurat styggvær... Men ganske friskt.
Møtende kjøretøy :-)
Vi går rundt Herrklumpen og finner løypa til Helags. Sylarna til Helags er 21 km.
Men vi er godt forberedt og ser ikke mørkt på turen selv om det blåser og snør rett imot.
Noen ganger lysnet det og ble brukbart.
Men det var godt å komme unna vind og snø i værskyddene. Her er vi i Mieskenjakke.
Varm genser og varm suppe smaker godt.
Litt skiprepp hjelper på den videre ferden. Herfra er det ca 11 km stigning opp til Helags.
Så er vi fremme på Helags.
Hit er det trivelig å komme.
Her presenteres middagen.
Her traff vi "naboer" fra Trondheim. Kjempetrivelig.
På rommet var det "ungdommene" som okkuperte øverkøyene.
Morgen dag 4 - og Anette har visst gjort unna morgenstell (i den hytta det er vann).
Vi hadde tenkt å gå til Stuggudalen rundt Predikeren og over Sylsjøen i dag, men dårlig sikt og usikre føreforhold gjorde at vi valgte den sikre ruta via Ekorrdørren og til Nedalshytta.
Føre var bedre enn fryktet.
... men det meste var hvitt...
... og vi var glade for det valget vi gjorde. Her er vi ved Mieskenjakke igjen.
Her møtte vi en utrolig livat gjeng fra Malmø. Her sang vi "For sånn svaier hatten, og hatten svaier sånn...." så det ljomet i skuret. Det å møte andre mennesker og å erfare å få slik god kontakt med folk en aldri har sett før er noe av det fantastiske ved å gå i fjellet.
Litt rot skal det være på en sånn plass.
Dette terrenget anbefales hvis du liker å gå i fjellet.
Ekorrdørren
Her er det trengsel
Men en skifter på å bruke skuret.
En familie fra Stjørdal. Skikkelig friskuser.
Så nærmer vi oss norsk side.
Her hørte jeg og så spor etter ryper, men fikk ikke øye på de.
Så fremme ved Nedalshytta
Her skrives vi inn i manntallet.
Middag
Rømmegrøt skader ikke akkurat - bare så synd de ikke serverer spekematen sammen med grøten. Men du verden - dette var godt.
Fint ved Nedalshytta
Så er vi klare for siste etappe til Stuggudal
Vi gikk over vannet.
Straks fremme på andre siden.
Her kom vi i prat med en gjeng som skulle gå en annen rute frem. De hadde hytte lenger inne i dalen (Stuggudal).
Vi hadde god tid og tok noen avstikkere.
Litt dårligere merking i Norge enn i Sverige.
Her går det unna på veg nedover til Væktarstua.
Der satte vi fra oss skiene og spiste mens vi ventet på bussen.
Vi hadde hatt en fantasisk fjelltur og nå skal vi hjem og feire påske. Takk for turen Anette.
Skriv gjerne en kommentar på gjesteboka
.fil: jostein/ja20100308.html