20150303 Sylene 2015
Tradisjonen tro hadde vi planlagt fjelltur i Sylene også i år. Det var meldt mye vær. Både kaldt, nedbør og mye vind. Så det var greit å sette seg litt inn i kjøleeffekten av kombinasjonen vind og kuldegrader.
Anette ble med i år også og her er vi klar til start på Storulvåen. Vi kjørte til Storulvåen i år pga at været var såpass usikkert.
Det var meldt sterk kuling (15-20 sm), og vi kom ikke så langt i retning Sylstasjonen før vi måtte ta frem mer klær. Men vi hadde nødvendig utstyr og etterhvert litt erfaring, så vi fulgte merkingen stake for stake.
Her er vi fremme ved Spaime værskur.
Det var strevsomt og vi tenkte nok på å "haike" med bandvognen som går mellom Storulvån til Sylstasjonen. Den skulle gå fra Storulvån kl 10.30. Men da vi kom inn i værskuret var det flere som hadde søkt ly der. Noen hadde kommet fra Sylstasjonen og de hadde fått beskjed om at bandvognen var innstilt på grunn av uværet. Dermed måtte vi velge mellom å snu eller gå videre i den strie motvinden.
I værskuret var det to svensker (Jimmy og Magnus) som ble med når vi ville gå videre. Dermed ble vi fire og det føltes tryggere. Vi erfarte at den mentale påkjenningen ved å gå i slikt vær er minst like stor som den fysiske.
Det var stritt og ikke så mye å se, men vi passet på hverandre. Utstyret fungerer godt og alle hadde det bra innom brillene. Da er det utrolig hva en kan tåle av vær.
Her er vi kommet til værskuret "Gamla Sylen". Det ligger bare 2 km fra Sylstasjonen. Her hadde et par med en liten unge søkt ly. De bodde på Sylstasjonen og skulle ta en dagstur. De gikk ut i medvind og møtte veggen i dobbelt forstand da de skulle gå tilbake. Vi ga fra oss klær og nødutstyr for at de skulle få en best mulig kveld og natt i skuret. Men det var bare 3-4 vedskier her, og vi ville prøve å hente de hvis det var en scooter på Sylstasjonen.
Her er vi fremme ved Sylstasjonen og skal ta et bilde i det Anette blir blåst over ende :-).
Det var ingen scooter på Sylstasjonen. Det ville ikke bli noen trivelig kveld og sitte å tenke på de som frøs i værskuret, så vi ble to som dro med med vedsekker til de. Når vi var der nede begynte vi å vurdere mulighetene for å få de med opp. Vi tok i bruk det vi kunne av klær, sekker og remmer, og fikk pakket barnet inn til faren og de bestemte seg for å gå til Sylstasjonen.
Det var stor lettelse da vi alle var fremme på Sylstasjonen. Fra venstre: Lars Roddar (som ble med ned), Mats Hjortborg (far), Paul (barnet), Hanne Wenkeler og undertegnede.
Hva vindprognosen betyder...
Vi var dyktig slitne etter første dag og værutsiktene var fortsatt usikre. Men vi bestemte oss for å holde oss til planen. Her er vi klar for å gå til Helags.
Pinnacklarna sett fra sør for Herrklumpen. Herrklumpen er 1288 og Fruentimmerklumpen er litt høyere på 1308.
Litt lettere antrekk i dag.
Litt vanskelig lys. En reinsflokk i fjellsiden der fremme.
Fremme ved Meskenjakke.
Her møtte vi oppsynsmannen i gang med vedlikeholdsarbeid.
Det er visst behov for å tette døra til do også :-)
Men utsikten er det ingenting å si på.
Rypene spilte på haugene rundt oss mens vi hadde en god rast her. Dette er laveste punkt på veien til Helags. Herfra følger løypa elveleiet Handølan oppover.
Anette med Ekkordøren i bakgrunnen.
Fremme på Helags.
Dette er en plass det er godt å komme til.
Etter badstubad og litt avslapping er det felles middag. Kokk og servitører presenterer menyen og forteller litt om mattradisjonene her.
På menyen stod det ribbe - rene julemiddagen.
Det er bordkort, og vi ble plassert sammen men en veldig hyggelig kameratgjeng fra Gøteborg. Vi hadde en ordentlig trivelig kveld.
De har holdt sammen og dratt på turer siden de gikk på ingeniørstudiene sammen. Her spiller en ingeniør som arbeider på Volvo.
Om natten blåste det skikkelig igjen, og jeg lurte på at de som hadde meldt bra vær neste da måtte ha tatt feil. Men nei, når jeg kikket ut av vinduet var det et helt utrolig flott vær.
Noen av husene på Helagsstugorna i panoramaformat.
Ingeniørene hadde planlagt topptur på Helags og snakk om å være heldig med timingen. God tur opp !
Vi skulle til Gåsenstugorna. Dit er det 17 km i slakt kuppert fjellterreng.
Her er vi kommet i snakk med andre på samme strekningen.
Alltid artig å prate med folk en møter. Alle er så blide og glade i fjellet.
Litt av en dag og se på de flotte Helagsfjellene i bakgrunnen.
...på andre siden er Sylene.
Video - på vei ned til Hulke værskur.
Midtveis er værskuret Hulke.
Værskuret Hulke.
Lange strekk på ski... flott skiføre ... fantastisk fint.
Virkelig et privilegium å få gå sånn i fjellet.
Her raster vi mellom Holke (1120) og Harjångsåsen (1127). Ikke så godt å se, men det sitter en rype mellom skituppen og stavene mine.
Her ser du henne bedre. Hun holdt oss med selskap mens vi rastet.
Fantastisk
Helagsfjellet zoomet inn. Helags er på 1704 moh. Det er høyeste topp i Sverige sør for Kebnekaise.
Sylene
Det pyramideaktige fjellet er Gåsen. Det er 1426 moh.
Men må vi over dalen Holkendurrie og derfra og opp til hyttene er det en god og lang bakke :-)
Lurer på om dette må være fjellrev...
Så, etter å ha snakket om det i flere år så er vi på Gåsenstugorna.
Videosnutt ankomst Gåsenstugorna
Det skal visst være en hyttevert her også som betjener resepsjonen.
Ganske riktig. Her treffer vi Svetlana. Hun og Ebbe, som er på skitur, styrer på Gåsen. Jeg tenker at det må være et stille og ensomt liv...
... men Gåsen er vel tilstede.
I butikken har de det meste vi trenger.
Gåsenstugorna ligger jammen fint til på 1100 meter.
Panorama
Det kommer løyper hit både fra Vålåstugan (15 km), Stensdalen (15 km), Sylarna (17 km). Men vi skal vi gå videre til Storulvån i morgen.
Så er Ebbe tilbake også. En trivelig kar.
I hytta var det en flott ovn, så vi kunne fyre opp og få det godt og varmt.
Vi laget oss chili concarne.
Det blåste opp ut på ettermiddagen og vinden ble skikkelig hard utpå kvelden igjen. Godt utpå kvelden oppdaget vi lys som nærmet seg hytta. Det viste seg å være tre ganske så friske norske damer som gikk med hodelykter. De hadde blitt forsinket pga kaos på Gardermoen. De var glad de var fremme, men sa det ikke var vanskelig å følge løypa fordi det var reflekser på stolpene. Genialt !
Det ble ganske mye folk i hytta til slutt. Oppvask må til...
... og så litt Yatsy da.
Etter at jeg stod opp og fyrte opp neste dag kom Ebbe med oppdatert værmelding for søndag. Heldigvis skulle i samme retning som vinden blåste :-)
Men før vi kunne forlate hytta, måtte vi fylle opp med vann og ved igjen. Å hente vann i uværet var jammen ikke det enkleste jeg har gjort. Det var et lite hull som kanskje var 3 meter dypt og som for det meste var gjenføket med snø da vi åpnet lokket. Hullet var kanskje 60x60 cm og jeg måtte klatre ned for å få fylt bøtta.
Men det var med et ordentlig grepa kvinnfolk (ikke så helt ung svenske heller) som hjalp til og jammen fikk vi fylt kannene.
Så var det å ta ut siste dagen.
Rensdyr i snøfokk
I bunnen av bakken ligger værskuret Gåsen. De 5 kilometrene hit gikk fort.
15 km igjen til Storulvåen.
Det var lett terreng nedover mot Tjallingen.
En gammel krok...
En sånn skavl kjørte jeg utfor og trynte til gangs oppe på fjellet. Sikten var så dårlig at jeg ikke visste ordet av det før jeg var i lufta. Men heldigvis var det ikke vann, men snøskavl der jeg landet :-)
Her ved Tjallingen rastet vi siste gang.
Aldri før på noen tur har vi hatt så lite mat igjen i sekken når turen var over. Vi ble ganske lei havregrøten...
Her går den siste mokkabønnen :-)
Her er det toalett om du skulle behøve...
Men så er vi tilbake ved Storulvån etter en god rundtur i Sylene.
Tusen takk for en fantastisk flott tur !
Tørre data om fra turen:
1 - Avgang fra Storulvån kl 10.10 - fremme Sylstasjonen kl 16.00 - 16 km
2 - Avgang fra Sylstasjonen kl 11.00 - fremme ved Helags kl 15.50 - 21 km
3 - Avgang fra Helags kl 9.00 - fremme ved Gåsenstugorna kl 14.30 - 17 km
4 - Avgang fra Gåsenstugorna kl 11.50 - fremme ved Storulvån kl 16.00 - 20 km
Alle trasèer er godt merket og alle hytter er betjent.
Skriv gjerne en kommentar på gjesteboka.
Fil: jostein/15/ja20150303.html