20180402 Sylan 2018 (Vålådalen)

Jeg har vært mange turer i Sylane og har i flere år tenkt på å besøke hyttene i Vålådalen naturreservat. Når skulle det endelig realiseres. Denne plakaten står ved parkeringsplassen i Vålådalen.

Anette ble med også i år. Tror det må være 8. eller 9. året vi går i Sylene på denne årstida nå.

Vålådalen er utgangspunkt for leder i flere retninger, men vi hadde bestemt oss for først å gå inn i Stensdalen. Fint føre og fint terreng.

 

Et par jenter, ansatte i STF, hadde lesset ganske stort lass og fikk problemer. Men de trengte bestemt ikke noe hjelp :-)  

 

Været var overskyet til å begynne med, men snart ble det sol og vi måtte smøre om. 

 

Virkelig fint innover her. I horisonten sees Lille Stensdalsfjellet. Det "nebbet" som stikker frem mot høyre ligger rett over dalen for hytta vi skal gå til.

 

Det gikk slakt oppover dalen og Anette har visst fått opp temperaturen.

 

Fint skiterreng.

 

Vi nærmer oss hytta.

 

Så er vi fremme ved Stensdalstugan. Etter at den gamle brant med, ble det bygget ny i 2010.

 

Vi ble ønsket velkommen av Brittis som sammen med Per er stugverter her i vinter. De er ualminnelig trivelige folk som har tre barn som alle er bosatt i Norge.

 

Her, som i de andre "fjellstugorna" i STF, er det stugverter og butikk hvor en kan kjøpe det aller viktigste.

 

Denne hytta er spesiell og har kanskje satt en ny standard for nye "fjellstugor" i Sverige. Spiseplasser...

 

... kjøkkenøy og sofakrok...

 

 

... og anvist lenseplass :-)

 

Spesielt flott er det med badstue ved elva.

 

Neste dag er det skikkelig frokost - egg og bacon.

 

Så er vi på vei i retning Gåsen.

 

Vi nådde igjen fem gutter (her er bare tre) som hadde valgt samme rute som oss. Det skulle vise seg at vi fikk mye artig sammen på turen. Legg merke til sleden.

 

Svensker på ski - he, he. Neida, Alex er dyktig fotograf som finner de riktige perspektivene.

 

Denne steggen hadde funnet sitt revir.

 

Oppå fjellet.

 

Sjtahtja er værskuret som ligger litt over halveis til Gåsen.

 

Det var kaldt og vind på fjellet. Så det var godt å komme i lè. 

 

Tubeost er en sikker vinner.

 

Guttene kom etter. Bjørn var blitt litt frossen, så han måtte få seg en gammeldansk :-). De fem gikk til Gåsen, men vi snudde. Vi har opplevd både storm på fjellet i Sylene og Gåsen fjellstuga på 1100 meter flere ganger før, så vi returnerte til Stensdalstugan.

 

Jeg hadde med reinskav (fra Forellhogna), så da ble det luksusmiddag i Stensdalen istedet for Gåsen.

 

Terrenget nordover utenfor vinduet.

 

Vi fikk god tid og jeg fant denne, en "Hyllningssång til STF" i en perm der.

 

Men så er den medbragte luksusmaten oppspist og vi starter på den vanlige havregrøten til frokost. Men den er jo kjempegod !

 

Anette skriver oss inn i protokollen.

 

Så tar vi farvel med vertsfolket - her er Per - som fikk veibeskrivelse til Staverløkja. Blir ikke overrasket om de kommer innom. De er ofte i Norge.

 

Så er vi klar for avgang til Vålåstugarna.

 

Det var snødd 20-30 cm og vi var først ut fra hytta. Så i skogen måtte vi gå opp løype. Oppå fjellet var det vind og nysnøen hadde blitt til skavler og stedvist avblåst.

 

Stri vind, men heldigvis i ryggen.

 

Dette bilde går det an å se på en stund...

 

Dette følget måtte jobbe i motvind. Det går også fint, men det er tyngre og tar lenger tid.

 

Vi, ok - jeg da, hadde sett feil på kartet og trodde det skulle være et værskur midt i mellom Stensdalen og Vålåstugan. Vi kikket og letet etterhvert som terreng ble avdekket, men nei, ikke noe værskur. Så etterhvert skjønte vi at jeg som hadde sett feil på kartet. Men så dukket Vålåstugan plutselig opp... og da ble det ingen lunsjpause på dagens etappe... (!!!)

 

Så det var godt å komme frem og i ly av vinden.

 

Men etterhvert ble været bedre. Anette ble med verten for å hente vann og jeg tok en tur i terrenget vest for hytta på egen hånd.

 

Og en ting er sikkert. Det er ingen fare for rypebestanden i Vålådalen. Den var skjær, men jeg tok sikkert opp et dusin flokker med tilsammen et par hundre ryper på turen.Her kom jeg over en liten flokk med reinsdyr.

 

Jeg måtte også ta en vannrunde. Vannhullet var et par hundre meter unna hytta, men nå var Anette kjentmann. Et par meter ned til vannet var ikke noe problem. Heller ikke å fiske opp en Swix VR45 som falt nedi hullet ved et uhell.

 

Afterski på verandaen sammen med Mats og Johan fra Stockholm (romkamerater).

 

Gruvsmallen til høyre for solen.

 

Vålåstugorna består av 2 overnattingshytter og ligger veldig fint til.

 

Dette er hovedhytta. Anlegget er nesten en tro kopi av Gåsenstugorna.

 

Svante er en trivelig vert. Her lager han fredagspizza til seg og kona.

 

Men vi må nok lage mat selv...

 

Trivselsregler

 

Dørene til utedoene går ikke alltid så lett. Så jeg tok i litt da jeg kjente litt motstand når jeg skulle inn for et nødvendig ærend. Det aktuelle do var opptatt og haken som den var låst med på innsida, som bare var en bøyd streng, raknet og jeg kom rett inn til en godt voksen dame som holdt på å ta på seg buksene. Jeg lukket døra så fort jeg kunne og i forfjamselsen låste jeg døra !! Det var som en reflekshandling og låste uten å tenke dermed dama inn på do. Jeg gikk inn på det neste, ledige vel og merke og satte meg. Etterhvert kom det opp et lurveleven med roping og banking fra doen med dama...

Jeg måtte be om unnskyldning og dama tok det heldigvis med godt humør.

 

Neste morgen er det frokost med havregrøt igjen. Den åt vi sammen med Åke som hadde kommet fra Helags kvelden før. Han hadde gått fra Grøvelsjøen, via Tanndalen, men skulle dra nordover til Kvikkjokk og gå Kungsleden til Abisko. Han er en skikkelig fjellrev som er på tur i månedsvis...

 

Neste morgen går vi fra Vålåstugan. Turen går til Lundørren fjellstuga.

 

Anette er blitt veldig god på ski, men her har hun blitt lurt av en skavl...

 

Men det var en opplevelse å gå her. Nydelig terreng, nygått skispor i 30 cm nysnø med en utrolig god glid.

 

Masse fine "tørrgadder". Ikke bare er de veldig fine, men de huser også boplasser til dyr, fugler og insekter. Jeg tror kanskje vi på hjemlige trakter må bli litt flinkere til å ta vare på de og finne bålved på andre steder.

 

Bro over Tronnan som renner ut i Vålån like nedenfor.

 

Mysigt

 

Kaffepause.

 

Vakkert terreng.

 

Her har snøen blåst bort. Det er bra for reinen som beiter i fjellsiden.

 

 

 

Litt vind igjen her, men den er i ryggen også i dag. Flaks med retningen på denne turen.

 

Ryper

 

Men så kommer vi inn i "smulere farvann" igjen. Det er så fint å gå her.

 

Så er det bare noen kilometer igjen og vi tar en skikkelig rast. Vi spiser opp det vi har av ost og druer til grovt brød vi kjøpte på Vålåstugarna. Og med deilig "solbærsaft" ble det et skikkelig gourmetmåltid.

 

Og da dukket "gutta boys" opp igjen.  

 

Så etterhvert er vi fremme ved Lundørrstugorna.

 

Stugverten ønsker velkommen.

 

Kaffe sammen med Peter og Anna som også bodde rommet. De var fra Østersund og hadde vært en del i dette området tidligere. Han hadde mye å fortelle fra sine turer og opplevelser.

 

Et lite utvalg av ski.

 

Her må det også hentes vann, men her er det ganske lettvindt.

 

Badstua på Lundørren var super. Peter rusler mot hytta...

 

Neste morgen fikk jeg "blåbærsuppa" til havregrøten av gutta boys. Med avkjølt melk (utblandet tørrmelk) til ble det rene desserten :-)

 

Så er vi klare for siste etappe.

 

Den går i lett terreng mot Vålådalen. Langt i det fjerne sees slalombakkene...

 

Svenskene er dyktig til å legge til rette. Skuterspor og skispor går som oftest i forskjellige trasèer. Her krysser vi er skuterspor.

 

Siste rast og vi venter på gutta boys for å si takk for laget.

 

Og her er de alle fem. En fantastisk fin gjeng studiekamerater (inkl lillebror Ludde t.v.).

Så er det bare de siste bakkene ned til Vålådalen igjen.

 

Været var blitt mye mildere, og det ble et ganske sugende føre mot slutten. Så da passet det godt med en is når vi kom frem til bilen.

 

Vi hadde hatt en super tur. Det har vært mye vær. Snøfall og vind, men også sol og stille. Vinden hadde vi får det meste i ryggen og skiføret har vært fantastisk (unntatt siste mila). Det var litt fullt på hyttene, men det er jo "påsklov" i Sverige både den stille uke og den første uke etter påske, så vi kunne ikke vente annet.

Men vi har (som vanlig) truffet og blitt kjent med utrolig mange fine og trivelige mennesker.

 

Må sjekke snart hvor mange år vi har gått på senvintersturer. Kanskje er det 10-årsjubileun neste år?

I allefall - tusen takk for nok en deilig tur !

 

 

Skriv gjerne en kommentar påå gjesteboka.

Fil: jostein/ja20180306.htmll