20190505 Normandie og Paris

Aslaug hadde lyst til å se Paris og jeg hadde lyst til å se Normandie-kysten, så da bestemte vi oss for å ta en tur til Frankrike for å besøke begge disse stedene. Her er Aslaug på vei opp i flyet.

  

Vi fløy til Charles DeGaulle via Schiphol. Der tok vi ut en leiebil og satte kursen vestover mot Normandie-kysten. Flatt, frodig og fint landskap.

 

Her tar vi en kort stop og spiser en deilig pizza.

 

Vi kjørte til hotellet vi hadde bestilt i Caen. På morgenen, når vi gikk opp etter frokost, ble jeg oppmerksom på en eldre mann med medaljer i foajèn. Jeg skjønte med en gang at det var en veteran fra 2.verdenskrig. Det var Alan King fra England og han kjørte tanks inn på Normandie-stranden (Sword) på D-dagen den 6.juni 1944. Nå er han her sammen med sin datter og et team fra BBC som lager radioprogram ifbm 75-års-jubileet.

Kameraten i tanks'en ble skutt og Alan hadde med blomster som han skulle legge på graven hans.

 

Jeg fikk et kort av han.

 

Han viste meg også et bilde av troppen som han kjempet sammen med. Han er sittende foran nr 2 fra venstre.

 

I forbindelse med jubileet ble han spurt om hvor han ønsket at et bilde av han skulle henges. Han valgte det bakeriet han tok inn på i Hermanville-sur-Mer.

Vi dro dit og så bilde av på utsiden. I alle byene langs hele Normandikysten hang det bilder av helter fra D-dagen. 

 

Så er vi på selve stranden. Hele ilandgangssonen er på 90 km. Dette er Juno Beach hvor kanadierne gikk i land og etablerte det første brohode. Stranden var sterkt befestet av tyske kanon og mitraljøs-stillinger og kanadierne led ubegripelige tap.

Huset til venstre ble frigjort først og det står en plakett utenfor.

 

For den som er interessert i å se mer om de kandiske heltene kan se filmen "Storming Juno". 

 

Vi var litt rundt i småbyene langs strendene. Her ble vi tvunget til å stoppe fordi de hadde omgjort hovedveien til marked.

 

Maison de La Mer er en koselig liten by.

 

På stranden var de krigsminnesmerker. Kanadisk tanks.

 

Norske flagg minner oss om at også mange nordmenn kjempet her.

 

Men når er det fred og frihet som rår her på stranden.

 

Deilig lunsj på en gateresturant.

 

Typisk fransk mat. Nydelig.

 

Vi dro videre sørover.

 

Utenfor stranden er det rester av havnen og landgangen som ble bygd for å få inn utstyr og forsyninger.

 

Et esel som bare nyter godværet.

 

Så er vi innenfor Omaha Beach. Normandie led enorme tap. Både sivile liv og ødeleggelser. Mye var ikke til å bygge oppigjen, men akkurat denne kirka berget såpass at den ble reparert etter krigen.

 

Monument i Colleville sur Mer med masse navn på falne soldater gravert inn. Alle fra US 1.divisjon

 

Her var det tett med kanoner, mitraljøsstillinger og drepelystne tyskere som ventet de allierte.

Filmen "Saving privat Ryan" viser hvordan innvasjonen foregikk. 

Monument over US 5.ingeniør Special Brigade

 

Kanonstillinger over alt. Utrolig at Hitler rakk å bygge opp så mye. Men ikke alt var ferdig. I noen stillinger hadde det visst stått trestolper i stedet for kanoner. 

 

Men det er vakkert her...

 

Et av målene våre var å besøke den amerikanske krigskirkegården i Coreville. Her ved inngangsmonumentet hvor strendene er gravert inn.

Utah, Omaha, Gold, Juno og Sword.

 

Det var rart å være her. Stille, ærefult og utrolig vakkert. Kirkegården var på 70 mål. De 9386 marmorkorsene var satt opp med millimeterpresisjon i et utrolig flott mønster.

I tillegg er 1557 navn over savnede gravert inn i veggen ved monumentet i sentrum av kirkegården.

 

Taket i et monument ved den ene enden av kirkegården.

 

 Det var enormt mange museer, monumenter, minnesmerket, kirkegårder etc. Vi hadde bare en dag og kunne ikke rekke over så mye. Her er vi bortom museet "Overlord" (navnet på operasjonen D-Dag), men vi var ikke inn.

 

Utstillinger på utsiden.

 

Det var mange tyske krigskirkegårder. Dette er La Cambe.

 

Her ble de gravlagt to og to. Det ligger 21200 tyske soldater på denne kirkegården. De fleste var 18-19 år.

 

Utenfor, og langs veien til kirkegården, var det plantet masse trær som var stusset likt. Vi oppdaget etterhvert disse var plantet av pårørende for det meste først på 2000-tallet.

 

Så kjørte vi til Pointe du Hoc. Dette var en strandklippe på sørsiden av Omaha Beach og var sterkt befestet av tyskerne. Det var kanon- og mitraljøsstillinger, ganger og bunkerser i hele området.

 

Ranger Assault group fra den amerikanske hæren fikk oppgaven med å innta området. De måtte få festet taustiger og klatre opp. Store tap til tross - de inntok stillingene. Deres innsats ble svært viktig for den vellykkede invasjonen.

  

Noe av stranden og klippene.

  

 

  

  

  

Vi stoppet ved et museum når vi kjørte nordover igjen. Denne klokka tror jeg var av 15 cm massivt jern. Ser ut som det trengtes...

Det begynte å bli sent og vi hadde fått sett utrolig mye. Nydelig vær hadde bidratt til at denne dagen ble en opplevelse vi aldri glemmer. 

  

Tilbake i Caen måtte vi løpe til kassa på en butikk for å få betalt kveldsmaten :-)

  

Vi bodde på dette hotellet. Helt greit, men skal vi reise hit en gang senere, vil vi nok foretrekke å bo i en av de små byene ved stranden.

Men vi var glad vi bodde her denne gangen, for da fikk vi treffe Alan King og få førstehånds fortelling om invasjonen for 75 år siden av en veteran som selv deltok på starten av frigjøringen av Europa.

 Takk for oss - det var en drøm og få minnes marerittet i Normandie denne dagen.

 

Så bærer det mot Paris. Vi leverte bilen på Charles de Gaulle flyplassen, og tok toget inn til sentrum.

 

Da er vi på hotellet i Paris. Ikke så nytt, men sentralt og trivelig.

 

Etter vi sjekket inn gikk vi ut i Paris' gater. Men ble overrasket av skikkelig regnvær.

 

Aslaug på en av de mange bruene over Seinen.

 

Vi bodde like ved Louvre og måtte innom plassen der en tur. 

 

I Paris er det tett mellom turistattraksjonene. Concordplassen og Eiffel-tårnet bak.

 

 

Grønt og fint utenfor Concord. 

 

 

Så en bedre middag.

 

En liten rusletur på enden av dagen.

 

 Det var flere som holdt ut dagen...

 

Om kvelden lurte vi litt på hvor frokostsalen var, men om morgenen var baren endret til en kjempegod frokostbufè.

 

Vj hadde bestemt oss for å besøke Montmartre. Her er Aslaug på vei opp trappene.

 

Der var det som ventet et yrende liv og klokkene i  i tårnet på Sacre Coeur ringte. Vi kom dit akkurat når gudstjenesten skulle begynne.

 

Vi kom inn akkurat i prosesjonen og orgelbrus og hårene reiste seg på hele kroppen. 

 

Kirken er katolsk og gudstjenesten er ganske annerledes enn hos oss. Her ved utgangsprosesjonen.

 

Flott å komme ut på trappa og se den fine utsikten av Paris.

 

Så fant vi en fin restaurant og spiste.

 

Deilige snigler i hvitløkssmør til forret.

 

Fikk lurt Aslaug til å smake også, og hun syntes det var godt. Skulle bare mangle :-)

 

Artig å rusle rundt her oppe. Mange kunstnere i aksjon.

 

Og dyktige er de.

 

På vei ned fra Montmartre gikk vi forbi den kjente Molin Rouge. 

 

Vi liker å gå for da kommer en tett på og får sett mer. Her er det matpause på Champselyssè.

 

Deilig ost og spekemat, med pariserloff selvfølgelig.

 

Så er vi ved Triumfbuen.

 

Den ble påbegynt av Napoleon i 1806, men fullført først 1836. Inni buen er det gravert inn navn på generaler og slag.

 

Vi ville opp på taket. Så vi kjøpte bilett og tok fatt på 50 høydemeter trapper.

 

Oppe under taket bar det et ganske stort rom. Her var det bl.a. videooverføring av Den ukjente soldats grav som ligger rett under. Der foregikk en sermoni akkurat nå...

 

Oppå taket var det flott utsikt mot alle de tolv avenyer i stjerneform fra Triumfbuen. I enden her ser vi det nye skyline og Mitterrand moderne triumfbue (La Grande Arche).

 

Når vi kom ned fikk vi med oss resten av bekransningen av Ukjent soldats grav. 

 

Her brenner det en ild hele tiden.

 

Så ruslet vi til Invaliden

 

... og videre nedover langs Seinen. Her møtte vi en gruppe "Gule vester" som holdt på å mobilisere. Politiet var godt forberedt med uttallige busser med kommandosoldater.

 

Eiffeltårnet

 

På kvelden tok vi en Sight-seeing-båt på Seinen. Her ser vi Notre-Dame som ble skadet av brann 15.april i år.

 

Neste dag hadde vi planlagt å gå i Louvre, men etter 2 timer i kø droppet vi ut. Det var streik og ingen visste når det ville åpne...

 

Så vi gikk til et bakeri, og kjøpte kaffe og kaker :-)

 

Vi bodde i denne gaten, på Tonic Hotel Louvre. Ikke så nytt, men stille og trivelig. Kan anbefales.

 

Her sees et kart over den sentrale beliggenheten.

 

Men så er de fantastiske dagene i Frankrike over. Masse inntrykk og erfaringer. Tusen takk for turen !

Vi kom hjem fra Frankrike mandag 27.mai og fulgte godt med den gode dekningen av D-dagen både i aviser og på TV. Ekstra moro var det at Adressa den 6.6.19. trykte ovenstående reportasje fra markeringen i England 5.6.

For på bildet til høyre over veteraner som var der....

 

... står lengst til venstre, Alan King, veteranen vi traff i Caen.

Tusen takk! 

 

 

Skriv gjerne en kommentar på gjesteboka eller hopp tilbake til fotoalbum.

Fil: jostein/ja20190505.html