20190904 - Fjelltur med Anette og Aslaug på Fjordruta
Anette, Aslaug og jeg har gjort det til en tradisjon å ta en fjelltur hver høst, og det er lenge siden vi satte av noen dager ifbm siste helga i september til å gå i fjellet. Det er litt senere enn vi pleier, så vi var spent på hvordan været ville bli.
Men etterhvert som det nærmet seg begynte værmeldingene å bli bedre. Vi siktet oss inn på Fjordruta med start på Vinjeøra. Vi handlet det siste på Orkanger og her er vi på vei vestover fra Hemnkjølen.
Vi hadde planlagt den første overnattingen på Storlisetra. Når vi kom til Vinjeøra tok vi av til Brekke og innover mot Kårøyan, men det viste seg å være feil. Etter vi returnerte til Vinjeøra traff vi Målfrid. Hun holdt på å ta opp poteter og fortalte at hun hadde vært mye på Storlisetra.
Her viser hun oss hvor Storlisetra ligger. Så fikk vi vite at vi måtte kjøre helt ned til Vinjeøra "sentrum" og ta av første venstre etter bruka (rett før kroa.
Etter å spurt på gården du ser der oppe, fant vi endelig parkeringsplassen. Kanskje er det som kona på gården sa: "Det trenger kanskje en oppfriskning".
Så her er vi klar til avgang.
Første delen var det bilvei, men så etterhvert skogsvei...
...og så fin sti. Godt merket med T'er.
Så, nesten litt for tidlig, kom vi opp til Storlisetra.
En veldig koselig plass. Men det var så fint vært at vi kunne selvfølgelig ikke gå inn og sette oss. Så vi gikk en tur videre opp i bakkene.
Så her ble det lunsj. Fjellturene våre er ikke akkurat kjent for å være slanketurer.
Nede ved hytta igjen.
Anette var litt skeptisk til brønnen. Men det var ingen død grevling der, bare litt løv som var blåst inn. Og vannet var veldig godt.
Slipsteinen er ikke i bruk.
Storlisetra ligger veldig fint til, men det kunne med fordel vært ryddet litt skog for utsiktens del.
Det var ett uthus som sto og ett som var falt.
Ikke så ofte en ser mose vokse på veggen sånn. Det sies at god vokst av lav tyder på godt miljø og lite forurensning..
Hestegre på veggen. I hytteboka så vi at det er brukelig å kjøre med hest og slede opp hit om vinteren.
Men aså kvelder det og Aslaug har ansvar for middagen i dag. Her steker hun kyllingfilè.
Jeg studerer neste hytte.
Aslaug hadde en flott velkomsthilsen og fin presentasjon av menyen. Så her blir det middag.
Itj nå tull te mat :-)
Jeg fyller på med ved.
Vi er glad i å spille kort, spesielt Tips. Her er det "no mercy".
Neste morgen, når jeg ser ut vinduet. Joda, det er det samme fine været i dag også.
Fin utsikt her.
Anette leser en bok om å finne "Ungdomskilden". Det skal nok litt til, men her er morgentrim i allefall i gang.
Men ingenting er som kaffe om morgenen.
"Er ikke grøten så god Aslaug? Men du fikk jo blåbærsuppepulver på også... spis nå opp...det er et godt stykke og gå i dag vet du".
Så har vi flidd etter oss, og både vann og ved fyllt opp igjen...
... så da gjenstår bare oppgjøret.
Takk for oss. Dette var en kjempekoselig hytte.
Så finner vi stien i retning Grytbakksetra. Den er veldig fin og går i nydelig terreng.
Her er vi kommet over tregrensa og kan nyte utsikten. Vi ser akkurat Hemnfjorden der ute.
Oppe ved Storlivatnet 464 moh.
Blankt vann, blank himmel og ikke en vindgust.
Deilig å gå her oppe.
En skal ta gode pauser når det er sånn i fjellet.
Mose
En skal ikke sette spor i fjellet, på en annen side skal en følge stien slik at den ikke blir bredere en nødvendig.
Rypebærlyngen er på sitt fineste nå.
Utsikt over middagslivatnet 492 moh
Her var det litt fjellbjørk langs stien.
Så er vi ved foten av Knippelfjellet. Her holder vi pause og nyter den fantastiske utsikten over Holavatnet og Romsdalsalpene i det fjerne.
Te nå.
Fint klestørk
Aslaug leser om at dette er en av boplassene til Finn-Torkil og familien. Finn-Torkil var kortvokst, men råsterk og det var sagt at han kunne gande.
Se så vakkert. Tenk at vi skulle få en sånn dag i fjellet.
Stien gikk ganske tett på denne bua. Litt sliten og ...
... låst. Kikket inn gjennom vinduet og den så ikke så verst ut innvendig.
Så legger vi Holavatnet og Knippelfjellet bak oss.
Stien og trasèen er fin.
Vi passerer Fossdalsfjellet og begynner snart å se etter Grytbakksetra.
Utsikt mot Trollheimen.
Skilt til Grytbakksetra og bru over Storbekken.
Bra høyde på den brua.
Ikke så veldig mye vann i Storbekken nå.
Så er vi fremme ved Grytbakksetra. Det stod i boka at den var under oppussing og at den ene halvparten var stengt av, men det stemte ikke. Oppussingsarbeidene var ferdige og det var en supert sted å komme til.
Noen av oss fikk seg et bad her :-) Det var deilig og sola varmet godt.
Mye fine byggesteiner her...
...og mer enn nok til fine varder.
Inni stua.
Idag var det Anette som skulle lage middag. Det var ikke akkurat den enkleste løsningen... hun hadde båret med seg råvarer og laget maten fra bunnen av - selvfølgelig... Men hun ble litt stresset av å lage mat på gass ...
Det var ikke noe bord og stoler på vollen her ennå, så vi måtte være litt kreative for å få til å spise ute i godværet.
Men her er bordet dekket...
... og det er klart for middag.
Og gjett om det smakte.
Jeg henter vann i den lille bekken 50 meter fra hytta.
Vi åt oss mette av middagen og sparte desserten til kaffen. Blåbær med stekte epler og vaniljesaus. ... og med hvit portvin til selvsagt. Nydelig.
Det var ikke en sky og en utrolig flott nattehimmel. Prøvde å ta et bilde, men dessverre kan ikke dette kameraet yte myriadene av stjerner noen rettferdighet.
Men så er det å krype i lakenposene.
Det lysner til en ny fin dag (fredag).
Aslaug ser solen komme opp over kanten av fjellet.
Egg og bacon til frokost i dag.
Men Aslaug har (tross klare advarsler) ikke passet på hælene sine. Dette ser ikke bra ut.
Men vi er enige om å gå videre til Hardbakkhytta, og er forberedt på at det er en tøffere etappe med mange høydemeter.
Avgang fra Grytbakksetra.
Litt skyer nå, men fortsatt veldig fint vær når vi går stien mot Øygarden og Hardbakkhytta.
Ganske flatt i starten.
Stidele og vi går mot Hardbakkhytta.
Aslaug på vei over en liten bekk. Gnagsårene ser ikke ut til å plage henne i det heletatt.
Vi spiste før vi startet på oppstigningen av Skorvhatten.
Ganske bratt her.
Stavene er gode å ha.
Anette trives godt i motbakkene.
Oppe på Skorvhatten (788 moh).
Vi skal innover her og opp mot Dyrstolen som er den høyeste toppen på Fjordruta.
Anette tar bilder.
Litt av en utsikt mot Romsdalsalpene.
Stien opp på Dyrstolan var lettere å gå enn vi trodde. Damene ville ikke bli med bortom toppen (bare noen hundre meter unna stien), så jeg ble alene her.
Selve toppen ligger på 929 moh.
Damene gikk i forveien og jeg gikk vest for stien innover. Her er Hornfjellet.
Passerte kraftlinje. Fy og fy så stygt. Men dette er sikkert gjort før den bevisstheten vi har rundt naturvern idag. Eller er det bedre i dag...
Det går ganske mye opp og ned på slutten mot Hardbakkhytta.
Mot toppen av Hardbakkfjellet.
Anette speider forgjeves etter Hardbakkhytta :-(
Men motet stiger når vi blir var hytta.
Endelig fremme. Turen var nok litt lenger og tøffere enn vi trodde. Men deilig å komme frem.
Drikkevann ved hytta og bading i vatnet med sikringshytta 30 meter unna. Alt ligger helt perfekt til.
Ankomstbilde ;-)
Hytta ligger på en topp og det er nydelig utsikt i alle retninger.
Sikringshytta og skiltstabel.
Idag var det min tur til å lage middag. Det ble ganske avansert med kjøtt, potet og grønnsaker. Ferdig kuttet opp i en lys kraft. Og den fantes faktisk på boks i matskapet ;-).
Med tyttebær, litt slagnet flatbrød og rødvin til så smakte det himmelsk.
Damene vasker opp.
Men det ser ut til å bli en fin solnedgang. Så da må vi ut igjen.
Se på dette da !
Flott.
Etterhvert kom det flere og det ble ganske fullt på hytta. Vi bodde på et firemannsrom. Anette lader telefonen.
Det var meldt mye regn til søndag og gnagsåret til Aslaug hadde ikke blitt akkurat bedre. Så vi hadde bestemt oss for å droppe Tverrlihytta og gå ned til Valsøybotn herfra. Så da brukte jeg resten av kaffeposen her...
Det skulle bli fint vær i dag også.
Tannpuss etter frokost.
Damene var ikke så begeistret for do innendørs, men når uværet raser er det nok helt greit å slippe å gå ut.
Litt fotografering før avgang.
Så er vi klare for å gå nedover til Valsøybotn. 789 høydemeter nedover venter.
Anette, skiltstabel og sikringshytta.
Utrolig fint å gå her.
Men det blir brattere. Botnavatnet der nede.
Nedover til Grøndalen følger vi en ganske bratt rygg.
Her tok vi en kaffepause.
Aslaug ved et lite tjern.
Vardefjellet over Botnavatnet.
Avglemt vedstabel ved stien.
Høst og løvfall.
Snart nede ved Botnavatnet.
En frosk var også på tur.
Nede ved vannet og et flott kulturlandskap.
Grønlifjellet bak. Vi fulgte stien langs vannet.
Lunsj ved vannet.
Så vi satt nå her og pinte oss... ;-)
Ikke så mye, men det fantes litt tyttebær ennå.
Så ruslet vi til osen....
... og videre ned veien til Valsaøybotn.
Det var bratt nedover, men snart er vi ved den gamle riksveien og fikk drosje til Vinjeøra.
Vi hadde en dag tilgode og kjørte til Staverløkja. Det var ikke så mye dusjmuligheter på de første hyttene, så da passet det godt at det var både dusj og badstue på denne "hytta". Det var furskumt (soknedalsuttrykk for etterlengtet og velsmakende).
Her var det frisørtjenester også :-o
Anette fikk med seg litt poteter til byen.
Så er det blitt midt på dagen søndag og vi avslutter årets fjelltur med kaffe og vafler.
Det var litt av en tur. Dere er noen spreke fjellgeiter begge to, så det er bare og starte planleggingen av neste års tur ;-).
Tusen takk for en herlig fjelltur - det var en opplevelse!
Her er ruta vi gikk:
Vinjeøra - Storlisetra
Storlisetra - Grytbakksetra
Grytbakksetra - Hardbakkhytta
Hardbakkhytta - Valsøybotn
Skriv gjerne en kommentar på gjesteboka eller hopp tilbake till fotoalbum..
Fil: jostein/ja20190904.html