20210902 Reinsjakt i 4 akter



1. akt.

Så er det klart for reinsjakt. Eimund og jeg har ikke hatt rein de siste åra pga trøblende overgangsavtaler, men i år gamblet vi på nordavær og fikk kort på Singsås med ovgangsmuligheter til Soknedal og Budal. Her er vi på Haukfjellet første jaktdag.

  



Vi hadde ikke gått så langt før vi fikk øye på en flokk på Rundhøgda. Vi tok kurs sørover for å komme foran de.

 



Vi fikk også skuddsjanse, men det var jo nesten for tidlig å skyte allerede etter to timers jakt...

 



Eimund speider utover mot Hiåsjøen hvor flokken tok veien.

 



Men det er en faktastisk fin dag i fjellet. Matpause.

 



Det var en flokk til i området, men vi kom overraskende på den når vi gikk opp lia, så jeg tror vi ble oppdaget. Iallefall var det borte når vi snek opp opp for et bakhold.

 



Så oppdaget vi at det kom opp rein fra Budal mellom Risknappan og Mattisbu. Vi gikk over dalen og fikk brukbare posisjoner, men dyrene var skremt og flokken var tett samlet. Umulig å få skutt både for oss og for de andre jegerne i området.

 



Det kom 6 bukker, men vi skulle jo ha kalv, så vi slo oss til ro og ventet...

 



Men det kom ikke flere dyr. Her prater med Margit og Lars Nygård.

 



2.akt

Søndagen første helga droppet vi jakt fordi vi trodde at all reinen hadde trukket til Kvikne. Lørdag helga etter kjørte vi til Haukfjellet igjen. Da var det ganske mye skodde.

 



Ikke så bra reinsjaktvær dette.

 



Vi gikk til Gorsetvollen.

 



Her traff vi Sigbjørn og en snekker. De holdt på å skifte noen av vinduene og skiftet ytterkledning på bua.

Vi fyrte opp og fikk tørket og varmet oss.

 



Det var litt sikt nedenunder, men ...

 



... oppi fjellet var det dårlig.

 



Fine bilder og stemninger i sånt vær.

 



En padde i en dam som trodde vi ikke så den.

 



Ikke noe rein å se denne dagen.

 



Været ble bedre utover dagen.

 



3. akt.

Matpakkene til Eimund for søndagen.

 



Da kjørte vi til Endalen i Budalen.

 



Gikk over brua til ...

 



... Hyttvollen. Gikk over tunet der, lukket grinda og fant stien ...

 



... oppover til Blåurdtjønna.

 



Vi kom til hytta tidlig og tok to sovende jegere på senga.

 



Rolf og Hans Martin hadde allerede vært her i to dager. Vi ble her inne i mange timer for det var håpløst å jakte i skodda.

 



Til slutt måtte vi ut. Vi gikk en runde, men så ikke noe rein. Ble bare bløt enda en gang...

 



Ståle er oppsynsmann. Han gir gode råd til jegerne under reinsjakta.

 



Men det ble ikke noe rein denne dagen heller.

 



4.akt

Men det kom mye rein nordover til Budal ila søndagen og det var meldt godt vær mandag. Eimund kunne ikke ta fri, men selv om jeg ble alene bestemte jeg meg for å ta fri og jakte mandagen også. Det var meldt sønnavind hele uka etter, så dette var trolig siste sjanse. Her sitter jeg på sørsida av Haukfjellet og speider.

Det kom dyr til Hiåvollan søndags ettermiddag og jeg hører på jaktradioen at jegere stiller inn på dyr der. Jeg vurderte sterkt og gå over, men hørte at det var dyr nord for Hiåsjøen.

 



Så fikk jeg øye på flokken som kom nordover mot Hauktjønnan. Den kom på vestsida og en stund så det ut som den ville krysse. Da ville den ha kommet rett på meg. Men den var presset av flere jegere, vinklet og gikk nordover. Jeg var fremmom den og tok kuten videre nordover for å finne en posisjon. Jeg fant en fin posisjon, og dyra passerte 100m ovenfor meg, men jeg fikk ikke skutt.

 



Flokken hadde stor fart og de andre jegerne ga opp. Men jeg fulgte etter flokken opp på Gruvfjellet. Der spiste jeg og roet ned i håp om at reinsflokken gjorde det samme.

Jeg fant den i gjen på vei mot Nordre Sandfjellet og etterhvert roet den seg der. Jeg kom rundt den og fikk skutt. Her har jeg akkurat skutt og flokken ble urolig og trakk sammen.

 



Men det er rart. Flokken trekker ikke så langt unna til tross for at de blir skremt og se meg går frem. Akkurat som de venter på sistemann... Dette har jeg opplevd flere ganger etter at et dyr er felt.

 



Men jeg fikk min kalv, en simlekalv og er glad for den. Synd å skyte så nydelige dyr, men stammen må reguleres.

 



Så ble det slakting og pakking av sekk. Men jeg fikk den på ryggen og til bilen.

 



Olav veide kalven og fant ut at den var 17 kg. Så da kan en si at jeg fulgte fjellstyrets oppfordring om å skyte de minste kalvene.

 



Så etter at jeg stemte ved stortingsvalget ble skrotten hengt til mørning i bua.

 



Kjeven skal sendes, tunga ble kokt og spist på brødskiva mens hjertet var skutt i filler og ikke til å spise.

 



Jaktruta siste dagen.

 

Men det var en veldig innholdsrik, lærerik og trivelig villreinsjakt i år.

Synd du ikke fikk vært med siste dagen Eimund, det var jo egentlig du som skulle skyte, men vi hadde det fint de dagene vi hadde sammen. Tusen takk for laget.

 

 

Skriv gjerne en kommentar på gjesteboka eller hopp tilbake till fotoalbum..

 Fil: jostein/ja20210902.html