20230306 Sylan 2023

Hva er dette da? Jo, det er reinsdyrkjøtt. Rettere sagt reinskav. Jeg forbereder den årlige turen til Sylene. Reinskjøttet er best når det kommer ut av fryseren ;-)

    

Men en må ha diverse tilbehør, og det handler vi på Storlien.

 

På Storulvåen fikk vi verdens beste soppsuppe med gode grønnsaker til.

 

Anette og jeg har gått i Sylene i 12-14 år nå. I fjor måtte vi avbryte pga regn og vind. I år ser det mye bedre ut.

 

Men når vi skal kjøre til Vålådalen starter ikke golfen. Det hadde vært ned mot 25 minus og motoren rikket seg ikke. En hjelpsom svenske hadde startkabler, men det hjalp ikke. Vi fikk tauet den i gang, men det blinket i alarm for manglende oljetrykk, så vi turde ikke kjøre. Oljen var tykkfrosset. Dermed måtte vi legge om turen og det ble hektisk med å avbestille og bestille plass på hytter. Det tok et par timer og når vi testet bilen før vi gikk, så startet den selvfølgelig. Solen hadde gjort sitt, men det hadde også vi. For nå var turen lagt om til Blåhammastugan, Sylstasjon og Gåsen istedet for Vålådalen.

    

Her er vi på vei. 

 

Fremme ved Ulvtjern.

 

Rast med utsikt mot Sylene.

 

Det var ingen vind og solen tok godt, så det var blitt betydelig varmere utpå dagen. Men Anette måtte teste dunproduktene sine. 

 

Har du sett...

 

Opp bakkene ble det varmt...

 

Det er skikkelige stigninger oppover mot Blåhammarstugan.

 

Der ligger Blåhammarstugan.

 

Ingen snømangel i Sylene i år.

 

Det er mye folk i fjellet og det er alltid litt trangt i gangene når en kommer frem.

 

Så er det tid for finnbiff :-). Anette skjærer sopp.

 

Blir nok ikke mer sånn luksus på turen.

 

Neste morgen er samme fine været.

 

Vi starter på turen til Sylstasjonen. De første kilometrene er det nedoverbakke.

 

Se på føret. Akkurat passe med nysnø på fast underlag. Blå ekstra er et enkelt valg.

 

Værskuret midtveis. Nå venter noen kilometer med oppoverbakke.

 

Snart kommer vi opp og kan nyte utsikten mot Sylene.

 

Væskebalansen passes.

 

Gamle Sylen 

 

Sylstasjonen ligger fint plassert.

 

Alltid godt å komme frem.

 

Anette har sjekket inn i sin "hule".

 

Masse folk. Mest ungdommer. Her det kamp om kjøkkenbenk og kokeplater.

 

Men vi fikk da laget oss pasta og pølse. Det smakte veldig godt.

 

"Klekken" er annekset hvor vi bodde. Så blir det ro. Utrolig nok også på de overfylte sovesalene.

 

Ingen fare med å la skiene stå ute.

 

Neste morgen var alle ungdommene borte. De stod opp tidlig for å få flest mulig turer ned fjellsidene.

 

Men vi skal til Gåsen.

 

Fin rute med noen gode stigninger.

 

Rast med utsikt mot Helags. 

 

Og toppene i Sylene kan så vidt sees.

 

Vi så flere flokker med reinsdyr. Helt utrolig at de kan leve på det lille de finner av mat i fjellet på vinteren.

 

Her runder vi toppen og nå går det nedover mot værskuret nedom Gåsen.

 

Det er en herlig nedkjøring.

 

Nede ved elvdalen er det litt vegetasjon.

 

Gåsen værskur. Herfra er det 5 km oppoverbakke til hytta.

 

Sykkelforbud :-o

 

Rast midtveis i bakken.

 

Gåsenstugorna.

 

Samme stugverten som sist. Trivelig kar som møter oss med varm saft.

 

Cris kom like etter. 

 

Stugverten var snar til å finne frem gåsa når Anette etterlyste den. 

 

Godt utvalg i butikken, men han hadde ikke egg i år.

 

Vi hadde fått plass i "Hundhuset", men det var helt fint. Heldigvis var hundeavdelingen var i den andre enden. Der var det hele 7 hunder denne natta.

Ris og chili concarne er på menyen. 

 

Det ble ganske stinn brakke etterhvert, men alle er i godt humør og hjelper hverandre. Så det er god stemning. Ok da... litt snorking og trafikk på natta ble det ...

 

Jeg tok oppvasken (måtte be om at det ble dokumentert ;-)) 

 

Kortspill er en fin og sosial aktivitet. Her går det i Vriåtter (Olsen) med svensk vri :-)

 

Men Anette fant en bok.

 

Soloppgang neste dag på Gåsenstugorna.

 

Var innom stugverten og diskuterte rutevalg. Knipset denne tegningen.

 

Dette er gamle Gåsenstugan. Den lå en del høyere opp på Gåsen (fjellet). Bildet er fra 1978.

 

Utrolig hyggelig å være på Gåsen, men vi må videre. Vi hadde planlagt å gå en egen rute utenfor merket led. Alex skulle også til Storulvån og ville slå følge.

 

Det ble en helt fantastisk tur. Bare dyrespor å se. Toppen til venstre er Tjellingklumpen og vi skal ned gjennom dalen til høyre for den.

 

Rast ved Tjellingklumpen.

 

Jeg tror det er en av de flotteste turene jeg har hatt noensinne.

 

Magisk å få sette spor i slike jomfruelige forhold.

 

Når vi kom ned i dalen var det liv. Massevis av ryper.

 

Flokk på flokk fløy over dalen. Jeg fikk dessverre ikke bilde av de. Jeg trodde hele tiden at "dette må være den siste flokken"...

 

Noen satt igjen.

 

Vi rastet her og endelig fikk jeg tent opp et bål og fyrt opp veden som jeg hadde med hjemmefra.

 

Beste brødet ;-)

 

Vi fortsetter nedover dalen...

 

... og etterhvert kom vi inn på den merkede leden til Storulvån.

Men du verden hvilken flott trasè vi hadde gått.

Her er ruta på kartet. 

 

 

Majabekken

 

Så er vi fremme ved Geitryggen og Storulvån.

 

Det var noen fantastiske dager i fjellet jeg aldri glemmer.

Stugverten på Gåsen har vært vert i 6 år og aldri opplevd sånt et stabilt fint vær. Snakk om flaks. Og golfen startet heldigvis... 

 Tusen takk for turen.

Skriv gjerne en kommentar på gjesteboka eller hopp tilbake till fotoalbum..

 Fil: jostein/ja20230306.html