20240809 Fjelltur til Femundsmarka og Storviglen

Så er tiden kommet for den årlige fjellturen med Aslaug og Anette. Vi har tenkt oss til Femundsmarka og da passer det å starte turen i Staverløkja. Her har jeg fått servert soppblanding med diverse tilbehør til forrett.

 

Neste morgen kjører vi til Røros og videre til Langen. Der har vi leid en hytte til første overnatting.

 

Men vi kom jo ganske tidlig på dagen, så vi fikk til en tur i Flensmarka.

 

Kongler

 

Mange fine gaidder i marka her. Her er to av dem.

 

Superfint terreng.

 

Vi gikk inn til Grådalsbua. Det er en enkel bu med to benker, et bord og en ovn som står åpen. Det er Statsskog som eier den. De har mange buer og hytter i i områdene rundt Femunden og Feragen.

 

Anette skrev i hytteboka.

 

På hjemturen plukker vi blåbær til desserten.

 

Her er den turen.

 

Så er damene i gang med middagen. Det blir finnbiff.

 

Her er forretten servert.

 

Neste morgen pakket vi sekkene og gjorde oss klare til å gå. Målet for dagen var Ljøsnåvollen.

 

 

 

Utrolig fint å gå her.

 

 

 

Det stod noen stolper som fortalte litt historie om stedene vi gikk gjennom. Det var veldig interessant. På denne står det om snauhogst for å mate de sultne ovnene på smeltehytta...

 

 

 

... med at denne fikk stå for å frø opp ny skog. Det har fungert for det er masse furu her nå.

 

 

 

Mye sopp i skogen her også, men jeg tror ikke det er lurt å spise de...

 

 

 

Så er vi kommet til Lorthøle :-) og kan se på tømmerrennene. Det ble opprinnelig brukt til å fløte tømmer i.

 

 

 

Nå brukes de av turister som padler kano. Vi traff på en gruppe tyskere her. De tok opp kanoene her og skulle bære de ned til Litjlangtjønna fordi de mente renna var for smal.

 

Litjlangtjønna

 

Før motorbåter med vinsj ble tilgjengelig brukte de spillflåter til å "taue" tømmeret over vannene. Spesielt der det var grunt eller urent farvann.

 

Fantasisk fint å rusle her.

 

Sopp

 

Sett så fint?

 

Furubakken - nok en åpenbu eid av Statsskog. Men denne var ikke så trivelig som de andre. Hørte av andre at det var mye mus her. Men det lå et material-lass på baksiden, så kanskje er det planer om å restaurere.

 

Men Femundnesset hytteforening hadde en post her. Aslaug skriver oss inn i boka.

 

Men vi bestemte oss for å raste her. Og her får vi besøk av en reinsflokk.

 

Jeg hadde lurt med meg en pizzadeig og fikk overrasket damene med kanelboller. Her er deigen smurt medsmør, og kanel og sukker strødd oppå. Så rulles det  sammen til en stor pølse før det skjæres passe tykke skiver.

 

De stekes i panne med smør på bålet.

 

Det smakte veldig godt. 

 

Så gikk vi videre og kom til Hestbetbua. Det tyder på at det har vært godt hestbeite i dette området.

 

Det er nyoppusset og fint her. Den er låst, men kan leies.

 

Det bodde tømmerhoggere her og standarden var visst bedre enn i mange andre koier. Det var til og med egen kokke her som hadde et eget rom.

 

Men vi ruslet videre.

 

Lav på stein.

 

Hengende staurer som grind i reingjerde.

 

Svartvika

 

Her har det vært drevet landbruk. Det er mange hus, traktor og mye utstyr. Jeg traff eieren og hanpleier å være her så ofte han kan.

 

Etter Svartvika begynte det å regne. Nå er det bare et par kilometer igjen...

 

Enn nå da? Bare et par kilometer igjen...

 

Men så endelig er vi fremme på Ljøsnåvollen.

 

Ingrid Melien tar i mot noen bløte fotturister.

 

Turen fra Langen var ca 16 km inkl noen små avstikkere.

 

Det fortsatte å regne og Ljøsnåa steg og ble hvit.

 

Kalvene liker heller ikke regnet. De stiller seg inntil husveggene.

 

Vi fikk tildelt denne hytta. 

 

Vi installerte oss og fyrte opp i ovnen. Det ble riktig koselig. 

 

Men  vi var sultne og i sekstida fikk vi servert deilig kjøttsuppe.

 

Flott utedo.

 

Neste morgen hadde været bedret seg og det er håp om å få til en tur opp på Storviglen.

 

Så da bars det avgårde. Jeg fulgte stien mot Vauldalen. Jeg hadde hørt at Storviglen hadde en tendens til å tiltrekke seg en skydott. Nå var det absolutt vær til det og jeg ville skynde meg opp mens den var sky og skoddefri.

 

Jeg gikk litt feil i begynnelsen. Stien kom liksom rett på elva og den så ut til å fortsette på andre siden, så jeg kom meg over. Men på andre siden fant jeg ingen stimerker. Da måtte jeg sjekke kartet og da så jeg at stien holdt seg på venstre side oppover. Så da måtte jeg over elva igjen. Men det gikk fint :-)

 

Jeg fulgte stien nesten opp til svaet der den begynner å helle nedover og tok av mot toppen. Fulgte de områdene med minst stein opp. Her er jeg oppe på toppen. Brukte 1 time og 59 minutter inkl tullet nedmed elva og en god pause for omkledning like under toppen.

Det er en flott topp, men vinden var veldig hard. Hadde liksom nok med å stå oppreist...

 

I den røde kassa lå boka.

 

Måtte jo skrive meg inn i den.

 

Fin utsikt ja. 

 

Feragen nedenunder.

 

Der inne er Femund. En ser ikke Ljøsnåvollen, bare den grønne enga sørom husa.

 

Så raklet jeg ned i gjen. Fulgte stort sette samme trasè.

 

Ved steinen der står det mye merkestaker. Der kom jeg tilbake til stien.

 

Møtte flere som bodde på Ljøsnåvollen. Friske damer ja :-)

 

Ur en flekk her.

 

Ser med tilbake. Selve toppen ligger til venstre. Fikk et lite hint om at en ikke skal ta av stien og gå mot den toppen til høyre når en skal gå opp. Det er Viglstøten (1343). Jeg tenkte at hadde det ikke vært for den harde vinden ville jeg gått over den ned igjen.

 

Der inne midt i bildet er Femund. Jeg tok meg god tid og hadde en lengre matpause på vei ned.

 

Elvdalen er nesten som en ravine. Den samler opp mange bekker på vei nedover.

 

Kikket etter moskus og rein, men så bare noen ryper (fugler altså) på turen.

 

Nede i skogen i gjen.

 

Nede på vollen igjen gikk jeg bortpå gjerdet og kunne se toppen derfra.

 

Her er sporet. Det ble en kjempefin tur.

 

Fjøset på Ljøsnåvollen er eldgammelt. Var det 1860-tallet som ble nevnt? Her måkes møkka ut på gammelmåten.

 

Men mjølrommet var hvitmalt og rent.

 

Ikke noe plast i utemøblene her nei.

 

Ingrids rømmegrøt smakte fortreffelig.

 

Så har kyrne kommet inn fra marka og det er tid for melking.

 

Det er lagt opp for spannmelkemaskin på 70-tallet. Det fungerer fortsatt. De har gården på Feragen.  

I tiden fra skolegang og Shalom på Støren husket jeg på en dame som het Liv Feragen. Og da jeg spurte bonden Arne Jørgen etter henne fikk jeg til svar: "Det er tante mi det". Og han fortsatte: "... og ho ha hytte oppom setra her og ho er her no".

 

Da måtte jeg selvfølgelig ta en tur dit. Liv arbeidet i hjemmesykepleien i Midtre Gauldal og ble gift på Rognes, men Anders Refset. Her er de begge to. Så fikk vi et trivelig møte hvor vi frisket opp gamle minner... og et nytt ble til :-). Tusen takk.

 

Så lir det til kvelds og vi roer ned i hytta. Anette foretrekker en bok...

 

...mens Aslaug og jeg spiller kort.

 

Så er det frokost søndag. Det var så mange besøkende på setra at frokosten ble delt i to grupper. Vi ville gjerne spise tidig så vi fikk god tid på hjemturen, så da ble det kl åtte. Ingrid fortalte litt om drift og hendelser før i tida.

 

Vi traff en frisk og trivelig gjeng fra Byneset. De var på blåtur :-)

 

Så er kyrne melket og skal ut å gå.

 

 

... så også vi. Her går vi fra Ljøsnåvollen etter et utrolig fint opphold.

 

Ganske bløtt i det myrlente terrenget etter mye regn om natta. Og bekkene var ikke blitt mindre. Her er to forskjellige strategier for å komme over. En som vasser og en som hopper fra sten til sten. Begge fungerte sånn nogenlunde :-)

 

Nå tar vi stien til Fjølburøsta.

 

Her er et reingjerde og en annen grindvariant. Ikke så mye rein her på denne årstida.

 

Informasjon om sørsamer og reindrift. Den årlige Finnmartnan i Svartvika var en stor begivenhet.

 

Her er vi kommet til Langtjønnbua. Her traff vi Jarl og Idar fra Nidar. Trivelig møte og ...

 

... en idyllisk plass.

 

Vi lusker videre og myrene som alle var klopplagt. Da er det lett å gå.

 

Her kan vi se oss tilbake til Storviglen.

 

Tidlig vår gir tidlig høst med fine farger. Bare å glede seg. 

 

Her er vi fremme ved Feragdambua. Hit går det vei og stedet blir kalt Dammen i dagligtale. Her er det parkeringsplasser, bålplasser, gapahuker og veldig fint lagt til rette for friluftsfolket. Fin port inn i Femundsmarka.

 

Vi rusler langs veien et par kilometer før vi tar av på merket sti til Langen.

 

Det var veldig bløtt og ingen klopper på myrene i begynnelsen. Men etterhvert ble det veldig fint å går. Her ved Svarttjønna er det en plass med tufter etter koier fra gamle tider.

 

 Svarttjønna

 

Fint å få gå.

 

Så er vi fremme på Langen igjen.

 

Denne rute var ca 1 km lenger enn turen innover. Superfin tur i flott natur !

 

Vi kjørte bortom Synnervika før vi kjørte hjemover.

 

Aslaug tar bilde at elgku med tvillingkalver.

 

Men ikke lenge etter at vi begynte å kjøre meldte sulten seg. Vi stoppet derfor på Winsnes. Her fikk vi god mat og trivelig møte med Anbjørg, Anne-Marit og Jakob.

Men så kjørte vi til byen og så kan jeg avslutte denne serien som ble veldig lang. Men det er jo fordi vi har hatt en så fin tur. Tusen takk.

 

 

Skriv gjerne en kommentar på gjesteboka eller hopp tilbake til fotoalbum..

Fil: jostein/ja20240809.html