Fotoalbum

20250710 Med ny bil til Sverige, Danmark og Tyskland

Jeg fant ut at jeg ville ha en praktisk bil og vil prøve en VW Caddy. Martin solgte meg denne.

Nå skal vi ta en prøvetur. Først til Staverløkja for å slå gress og lage jordbærsyltetøy.

Men så, neste morgen er gresset slått, jordbærsyltetøyet i fryseren og Caddy'n ferdig pakket til tur.

Vi hadde ikke noen bestemt plan annet enn sørover og til Sverige. Her tar vi en kort rast i Østerdalen.

Når vi først er på traktene må vi selvsagt besøke Lissmann. Leif og Hugo var i perlehumør. Vi spanderte jordbær og de kaffe, kaker og ...

... multer med krem. Leif hadde plukket 10 kg dagen før.

Det er mye latter og skjemt når vi treffes. Her viser Hugo frem sekken sin. Denne har han båret frem bær i hvertfall 80 år !!! Det er nok blitt en anselig mengde for han har alltid vært en entusiastisk bærplukker.

Så er vi kommet til Torsby Camping. Har har vi bodd flere ganger. Vi åt en fantastisk god burger på restaurangen.

Vi fortsatte sørover. Ingen av oss sa det, men begge tenkte nok på Danmark...

Men her er vi i Køpmannebro og ved en sluse i Gøtakanal. Vi har jo Caddy, så bord, stoler og kjølebag er med ;-)

Et fint sted. Artig å se rutinene og hvordan slusene fungerte.

Der er de i seilbåten gjennom og kan seile videre oppover.

Vi hadde deilig sommervær, men plutselig kom det en skikkelig regnbyge.

Vi bestilte rom på Airbnb i Kungsbacka. Vi var spente på hvordan det var, men ...

...det var innertier. Kjell utleier var en kjempetrivelig kar.

En stor fordel med Caddy'n er at jeg kan ha en sykkel inni. Så da er det bare å ta den ut og trø avgårde så snart anledningen byr seg. Her sykler jeg en runde til Fjærås Bracka naturreservat.

Her i Li står det steinar oppreist. De er fra vikingetiden. Det er drøyt 100 stener i dag, men man tror at det er langt flere graver her. Bare noen få er gravd opp.

Da jeg kom tilbake fikk vi levert thai-mat. Samboeren til utleieren var thaiu og drev et "gatekjøkken". Ja, det var innertier :-)

Nå hadde vi bestemt oss for å dra over til Danmark og Kumle for å besøke Anettes familie og særlig Knud som har vært litt skral i det siste. Aslaug tok bilen og jeg syklet sørover Svenskekysten.

Jeg fulgte Kategatleden som går her. Den var tålig bra merket.

Veldig mye fint og spennende å se når en sykler. En kommer tett på, kjenner lukt, hører lyder etc. Her stoppet jeg ved Svensk senter for Ornitologi.

Varberg festning.

Varberg strand. Jeg syklet til Morup. Vi hadde avtalt å møtes ved kirka der. Så da fikk jeg roet ned kroppen litt :-)

Så kjørte vi til Halmstad og tok ferja over til Grenaa i Danmark.

Den tok ca 4 timer over.

Fint vær å seile i...

... over Kategat. Vi kom til Grenaa ved midnatt og hotellet hadde lagt ut nøkkel til oss.

Neste morgen gikk vi en tur i Grenaa. Flott kirke.

Lys og fin innvendig.

Men vi kjørte videre og her er vi i Jelling. Dette stedet står på Unesco's verdensarvliste fordi det var arnestedet til Harald Blåtann (navngiveren til dagens bluetooth-teknologi).

Harald Blåtann var nok en tøffing og brukte nok både sin kløkt og makt under kristningen av Danmark. Lade Jarl fra Trøndelag var også her og han ble tvunget til å ta med seg 50 prester til Trøndelag. Dermed hadde Harald også bidratt til kristningen av Norge.

Det ser ut som gravhauger, men det er ikke funnet noe etter utgravninger som er gjort.

Steinen til venstre kalles "dåpsattesten" til Danmark.

Fine kirkegårder i Danmark.

Men vi skulle videre ...

... og utpå ettermiddagen kom vi frem til Kumled. De ble litt overrasket når de så hvem som kom i en Caddy :-) Det ble et godt og trivelig gjensyn.

Her er Anette, Knud, Birgitte, Eline og Aslaug.

På vei nedover Jylland så vi at bøndene trøsket korn, så vi tenkte at det er de sikkert i gang med på Kumled også. Og det stemte.

Se den flotte golfbilen Knud har skaffet seg. Med den kommer han seg lett rundt på gården og kan følge med alt som skjer.

Fint vær og god kvalitet på kornet som treskes i Kumled. Morten kjører den gode gamle treska, Henning traktoren og Knud holder oppsyn med at alt går riktig for seg.

Henning er en stødig landmann.

Aslaug og Anette i blomsterenga langs alèen inn til gården

Typisk nok går det ikke lange tiden før det skal grilles. Birgitte er grillmester i dag.

Sonja skvatt når jeg kjørte mot henne i innkjørselen når vi kom, men "brøt sammen" når hun så hvem det var. Her er hun foran solsikkene i sin store fine hage.

Knud har skrantet litt i det siste og han har tapt seg litt. Her viser han frem flintøkser fra steinalderen som er funnet på jordene.

På kvelden måtte vi jo synge litt. De er fine, men jeg må innrømme at jeg sliter litt med flere av de danske melodiene.

Neste morgen gikk vi en tur rundt på gården. Her står vi foran en henger som Henning har sveiset ny platt på.

Knud og Anette

Eline steller hagen og har masse blomster som sommerfuglene liker. Her er det en dagpåfugløye.

Eline har også tomat, agurk, druer m.m.

Vi syklet også en liten runde.

Maken til velstelt gård skal man lete lenge etter.

Men så lakker det mot avreise. Eline varter opp med et godt sildemåltid før vi skal kjøre videre.

Måtte innom kontoret til Knud før jeg dro da ;-)

Så skal vi reise og sier hertelig takk for oss. For overnatting, servering og hyggelig møte. Vi holder kontakten.

Vi hadde fått tips om en fin rute nordover og bestilte rom på Hvide Sande. Men først...

... kjørte vi en tur til Tyskland. Her er det bonanza med grensehandel. Til og med smaksprøver på drikkevarer!!

Ikke så lett å begrense seg her...

...for det var billig og caddy'n hadde plass :-)

Vi besøkte Tirpitz i Blåvand. Det er et bunkersanlegg fra krigen oppkalt etter det tyske slagskipet som ble senket i 1944 utenfor Tromsø.

Bilde tatt mot sjøen. Byggingen av Tirpitz-bunkeren startet i 1944, og ble bygget som en del av forsvaret rundt byen Esbjerg. Etter de tyske styrkenes overgivelse ble byggingen stanset, og bunkeren ble derfor aldri fullført.

Etter krigen ble bunkeren forlatt og senere omgjort til et lite museum.

Bunkeren var designet for å huse to kanontårn med to 38 cm SK C/34 marinekanoner hver. Løpene ble kuttet opp i biter etter krigen.

Vi kjørte videre og ut til Blåvandshuk. Det farlige Horns rev er utenfor kysten her. Det ble holdt for å være et av de farligste sjøområder i verden. Mangt et skip er gått ned og hundrevis av sjømenn er druknet der ute. Derfor ble det bygget et stor fyr her.