Nå har vi vaska gulvet og vi har børi ved.
Og vi har sett opp fuggelband, og vi har pynta tre.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
imens je rugge vogga, så bror din får en blund.
Dra krakken bortåt glaset, så sett vi øss og ser
og prøve finne leia der julestjerna er.
Den blankeste ta alle, hu er så klar og stor.
Du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.
Hu er så snill den stjerna, hu blunke’ kan du sjå?
Og nå skal je fortælja og du skal høre på.
Den fyste gong ho skinte, så laga hu ei bru
imilla seg og himmel’n og ei krybbe og ei ku.
I krybba lå en liten gutt så fresk og rein og go’
og mor hans dreiv og stelt’n og far hans sto og lo.
Og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå
og bar med seg små lamonger som gutten skulle få.
Og tel og med tre vise menn dom rei i fleire da’r,
og ingen visste vegen og itte ‘hen det bar.
Men stjerna sto og og blonke på himmelhvelven blå
så ingen ta dem gikk bort seg og alle tre fekk sjå.
Ja det var fyste gongen som julestjerna brann,
men sea har a brønni i alle verdens land.
Og såmma å som hende er stjerna like stor,
du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.