Det hi så no helst som så,
at ein lengte til det sted
ein vaks opp da`n va liten,
- ein minn`s alt som følle med det.
Og skoill du no vårrå født
her en plass i Trøndelag,
:/: da veit vi at din skjebne var
i godlag denne dag :/:
Vi kjenne det barske hav
der det bryt på i fra vest,
og der det blir te alvor
heilst når stormen hærje som værst.
Men tross slekt eit alvorsdrag
kain vel knapt no vakrar gi`s,
:/: enn kysten her en stille dag
og da i solgangsbris :/:
Te fjells vil vi gjerne dra
fer der føle vi oss fri,
når vi med feskestanga
følle opp en eldgammel sti.
Ein slik go`og vektig arv
ber du oss i vareta
:/: du trivelige Trøndelag,
og svaret må bli Ja :/:
Det e med ei sekker hand
din natur e skapt her nord,
for mellom fjell og havet
dørke vi din fruktbare jord.
Men ska`det få vårra slik,
må vi vern om det i dag,
:/: så slækta etter oss kan trives
her i Trøndelag :/: