Mel: Hans Hyldbakk
Mel: Henning Sommero
No skindet sol e høgste Svealiå.
No bli de vår, de kjenne e så vel.
De søng så tongt kring alle dalasiå,
å synnåvinn han kjem å gjer me sel.
Når sommarn kjem, da bli de fint e fjellå,
da ska e dit å hør kår bekkjinn søng,
å kliv te topps e brattast berjestellå,
å vea tort å tåg å tåberløng.
E kjenne lukt tå gras kring alle haua,
å sola skin, å bjøllåin kling så kløkt.
Å tjønninn legg så blank der e ska laua
me berg i kreng; de e kainn sol’ me trøkt.
Å du, å du, kår sårt å selt e stoinna,
når sola skin frå kvite høgdå ne.
Da væt e vår'n han e kje lenger oinna
at e får levva slik en sommar te.
Da væt e vesst at bekkjinn legg å venta
poinn kalle isa me så sval en drekk.
Når hausten kjem å sistkveldskløva henta,
da ska e takk for sommarn så e fekk.
Fil: sanger/vårsøg.html