Per Jan ble bittelittegrann stresset da han så at flyet hans til Gardemoen var en time forsinket, men heldigvis rakk han flyet til Munchen.
Så her smiler han lurt i barten. Hvorfor? Jo, han skal være med til Italia for å gå Marcialonga !
Så var det å sette seg på bussen.
Ruten gikk ut på autobanen, til Østerrike, gjennom Innsbruck og Brennerpasset og til Val de Fiemme i Italia. Vi bodde på et hotell Latemar i landsbyen Castello de Fiemme. Det var bare 2 km fra Cavalese hvor innkomsten til Marcialongarennet er.
Her er Per Jan, Kristian Ekrheim og Bjart Andersen.
.
Her ser vi en del av den lille byen.
Den ligger fint til i den sydvestlige delen Dolomittene (i syd Tyrol).
.
.
Kirker og kirketårn var det mange av i alpelandsbyene. Her er ett fint tårn i Cavalese.
.
De hadde fortsatt julepynten oppe. Det var nok til ære for ivrige skiløpere tenker jeg.
Her tok jeg bilde av en julekrybbe i "naturlig" størrelse.
Vi var også innom en treskjærer. Skal si han hadde draget på St.Maria.
Den gode gamle skiløperen Franko Nones hadde butikker i byen. Vi kom i prat med han og han fortalte at han fortsatt holdt kontakten med Harald Grønningen, Odd Martinsen og flere andre han konkurrerte med for 25-30 år siden.
Søndag var renndag. Vi stod opp tidlig og ble skysset med buss til startområdet i Moena.
Marit Røraas var med og hadde slett ingen integritetsproblemer.
Her er vi på bussen på vei til start.
Det lysner og start nærmer seg.
Jørgen Søderquist, Ragnar Kristiansen, Per Jan, Marit og jeg.
Så er det bare noen minutter til vinterens mål. Jeg har gledet meg til dette.
Så bærer det av gårde.
Dette var World-cup-renn, så eliten dro av gårde først.
Det var nok lurt å sende oss av gårde i puljer (a ca 1000) for løypa går gjennom landsbyer som har ganske trange gater.
Etter hvert ble det "strekk i laget" og det var ikke noe problem. Tvertimot, det var kjempeartig å gå gjennom landsbyene som både kimte med kirkeklokker, hylte med sivilforsvars-sirener, spilte ompa-orkester på engang. Samtidlig var det masse folk langs løypene som heiet på oss. Ja dette er Maricalonga!!
Her er jeg kommet til Canazei.
Marcialongaløypa går først opp gjennom en dal, så snur den rett ovenfor Canazei (bildet) og går nedover dalen igjen før den snur igjen og så går opp til Cavalese. Tilsammen er den 70 km.
Det er ikke så enkelt å ta bilder med de nye stavstroppene, og en vil jo ikke tape alt for mye tid heller. Det får skylden for dette ødelagte bildet.
Men jeg ville ta vare på det likevel fordi det viser litt av det flotte terrenget vi gikk gjennom.
Vi gikk også over VM-stadion 2003 i Val de Fiemme.
Og så er de 70 kilometerne inklusive de bratte bakkene inn til mål tilbakelagt. Tiden ble 4 timer og 50 minutt. Jeg var godt fornøyd med tiden også, men mest med at det hadde vært et fantasisk flott renn.
Interessen for resultatlistene var stor.
Alle i gruppa gjennomførte med stil. Etter dusjing og badstue, spiste vi en bedre middag. Da unte vi oss det vi hadde nektet oss til middagen kvelden før rennet.
Til vestre sitter Gerhard Kraft som var reiseleder.
Steinar Ofstad, opprinnelig fra Meldal, som bor i Kragerø var også med.
Steinar Ofstad, opprinnelig fra Meldal, som bor i Kragerø var også med.
Takk for en flott tur, et supert opplegg og fint fellesskap.
Dette er et minne for livet.